Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Da mini flyttet inn var det to puser der fra før.
De sa tidlig ifra at dem var ikke særlig begeistret over å få et løpende, siklende, nysgjerrig, ukontrollert monster i hus. Ikke en gang om det var mindre enn dem og utrolig nusselig. Dette monsteret var helt tydelig ikke en katt, og man kunne ikke lure dem bare ved å ha samme størrelsen, monsteret manglet fullstendig klasse og finesse, det kunne ikke holde seg på beina, enda det hadde fire, det løp i vegger, det snorket og slevet, det gryntet og gulpet, bæsjet og tisset, og manglet all kunnskap om personlige grenser.
Det var jo ikke mulig å få være i fred lenger.
På et ganske tidlig tidspunkt så den ene pusen det nødvendig å si ifra om at nå fikk det være nok. Jeg er dame, og jeg vil være i fred.. Da ble vi alle litt forfjamset. Det er jo ikke rart hunder er varme på ørene , med alt det blodet som kan komme ut av et lite risp.
Men det grodde, og det ble fort glemt, og det brautende, siklende monsteret var raskt frampå igjen. Og igjen, og igjen.
Tilslutt demonstrerte pusene ved å kun oppholde seg ute eller i underetasjen. Men det var jo dårlig planlagt at det monsteret voktet utgangsdøren. Og maten. Mat må man jo ha.
Så etterhvert utjevnet det seg litt, monsteret vokste i størrelse, men det lærte litt om grenser og tilbakeholdenhet, at man ikke alltid må sleve, sleike og løpe. Og etterhvert fant pusene ut at greit, nå kan man ihvertfall få dagssøvnen sin, og maten. Så da går det an.
Og etter enda en stund har pusene funnet ut at jaggu er han ikke lettlurt, og gøy å terge, han kan vi jo nesten gjøre som vi vil med. Så nå prøver de å lure ham ut på veien og ut av syne og til å gjøre alle andre ting han har fått beskjed om ikke er lov.
Så nå har freden senket seg i stuen, og ene pusen blir alltid med på tur eller ut for å leke, hun blir rett og slett litt snurt om vi glemmer henne. Livet er bra.

Men idag tror jeg mini følte at nå, begynner ting å gå litt langt, nå begynner disse pusene å ta seg litt vel mange friheter. For idag tok pusen plassen hans ved matskålen. Hans matskål. Hun har jo sin egen. Full av mat. For en frekkhet, men hun har mange klør da, det matvraket.
Og pft til alle dem som sier katter er kresne. Mini er ikke enig. Dem er ikke kresne nok.

Reklamer

Det er ikke bare enkelt..

Med all denne snøen, kulden og mørket.

Det gjør det blant annet vanskelig å finne alle alle de gode pinnene.

Det blir også litt kaldt når man ikke kan tisse hvor som helst.

For man må jo passe på alle de faste stedene.

Men alt er verdt det, når jeg slipper å reise meg for å spise opp all herligheten.

Har jeg ikke kamerasjarm kanskje 😉

God jul, og fin vinter :)

Håper alle der ute nyter snøen og juletiden like mye som oss.

Se,

så stor og kjekke jeg har blitt da 🙂

Men nå når snøen har kommet, sliter jeg litt med at bakbeina mine vil vokse litt saktere enn forbeina mina. Derfor leker jeg mest i hagen, for der kan jeg ligge og se på tobeintene som løper rundt og kaster snø.

Foresten så er jeg også en ordentlig snø-ubåt. for det er den beste måten å få på seg mest snø 🙂

Ut på tur..

Aldri sur.
Men litt sliten blir vi.

Vi er jo tross alt i bevegelse nesten hele tiden.
Selv om tobeinten vil stå litt i ro.

Men utenom det er alt bra.

Ser du meg nå?

Nå da? Nå da?
Om jeg bare kunne komme enda nærmere..*SÅNN*

close-up

Ser du meg nå da?